Prosjektet tar utgangspunkt i en todeling av området. Den sørlige delen av eiendommen fortettes med ny bebyggelse og programmeres med nabolags- og byfunksjoner. Veterinærmiljøets eksisterende bebyggelse er i dag utformet med en bymessig struktur. Et nettverk av smug, stier, gater, alléer og plasser danner fundamentet for en videre bymessig utvikling av området. Disse bevares og forsterkes, som bidrar til en ny bygrid med historiske spor. Gjenbrukspotensialet i bygningskroppene er helt essensielt, både for stedsidentiteten, antikvariske hensyn og i et klima- og miljøperspektiv. Det ligger omfattende materielle ressurser investert i den eksisterende bygningsmassen, i stor grad også fra det siste byggetrinnet på 1990-tallet. Det vil ikke være en god miljømessig forvaltning å uten videre erstatte denne bygningsmassen med tilsvarende nybygde strukturer. Prosjektet forsøker derfor å bevarer så mye av den eksisterende bebyggelsen som mulig.
Helhetstanken bak den foreslåtte programmeringen av området har vært å bygge opp et nytt tyngdepunkt i bydelen som huser byfunksjoner, slik at Adamstuen i størst mulig grad kan gi innbyggerne i nærområdet det de trenger i hverdagen. Bebyggelsen som kobler seg til knutepunkt og viktig infrastruktur er programmert med handel, næring og byfunksjoner. De delene av eiendommen som henvender seg ut mot boligområdet i nord og øst er programmert med nabolagsfunksjoner og boliger. Vannet er landskapets logikk og beskriver lavpunktet i terrenget. Det norske landskapet har en friskhet i seg, ved at det alltid finnes et vassdrag nederst i hver dal. Bislettbekken var tidligere en vannrik bekk, som er omgjort til en kloakk og lagt i rør. En bekkeåpning er i dette tilfellet ikke er mulig. Den nye bekken dannes derfor ved å samle inn overvann fra tak og harde flater i et «hengende vassdrag», hvor det kun renner vann når det regner. Dette vil bidra til å gi Lindernparken et spennende preg.
.jpg)