Formen på byggene er tro mot det opprinnelige konseptet i masterplanen, og fungerer som en bymessig glidelås. Skråvinkler på taket danner en dal som følger landskapet, og slangeformen på bygningsstrukturen skaper romslige gårdsrom og en balanse mellom by og forstad. Fra villa til tett by. Strukturen på Spikerverket legger opp til en annen type romdannelse i øst, der urbane torg og harde flater møter Nydalsveien. Fasadene mot Nydalsveien har redefinert gateløpet, og markerer en tydelig bystruktur. Vindusflatene i byggets fasade åpner seg for fotgjengerne, og stenger ikke gaterommet ute fra kontor- og kantinevirksomheten. Førsteetasjene i næringsbebyggelsen er tilrettelagt med innganger fra både gate og torg, for å maksimere den publikumsrettede flaten ut mot gateplan.
Formen på bebyggelsen danner offentlige rom, men overflatene brukes til å skape sterke visuelle identiteter. Boligene, mot parksiden, er kledd i malmfuru som er behandlet med ett strøk silikatmaling, mens kontorbyggene består av natureloksert aluminium. Byggene langs Nydalsveien har samme materialpalett, og hvert bygg får sin identitet ved å leke med elementenes forskjellige lengder og former. Der stier og snarveier slisser gjennom slangestrukturen, får overflatene en multifarget behandling. Vi har lagt spesielt vekt på å tegne kontorbygg med en tilgjengelig og avslappet karakter, som ikke oppleves avvisende, men komfortabelt fletter bolig, næring og offentlig rom sammen. Byreparasjon Transformasjonen av Spikerverket er en tydelig byreparasjon. Den tidligere barrieren som spikerfabrikken representerte er fjernet, de forurensede massene deponert, og den nye bolig- og næringsstrukturen redefinerer områdets karakter. Samtidig er historien og identiteten til Spikerverket videreført i materialbruk, fasadeelementer og utemøblementet. Spikerverket demonstrerer en sjelden type byutvikling i Oslo-sammenheng, og beviser at kombinasjonen av bolig, næring og kontor lar seg forene.
.jpg)