1700 baner

Kunstgress er den nest største kilden til spredning av mikroplast i Norge. Hvert år havner mer enn 1.500 tonn gummi-granulat i naturen, noe som tilsvarer 166.000 bildekk. Vi har laget en løsning som sikrer helhetlig og bærekraftig håndtering for utslitt kunstgress.

Tema:
Sted
Norge, Trøndelag
Areal:
Status:
Rapport sluttført
Material:
Plast, gummi
Oppdragsgiver:
Trøndelag fylkeskommune
Samarbeidspartner:
Tin. Uno, Norwegian Trash, Noprec

I punkt 1.5 & 2.5 kommer vi med løsningsforslag, som sikrer at kunstgresset ikke havner på avveie, samtidig som den økonomiske og moralske byrden fordeles rettferdig på hele næringskjeden.

Info

Kontaktperson
Bengt M. S. Carlson
Byplanlegger, partner & daglig leder Nomad
Team
Miljøambisjoner
Dokumenter
Kunsten å skape merverdi

1700 baner

Kunstgress er den nest største kilden til spredning av mikroplast i Norge. Hvert år havner mer enn 1.500 tonn gummi-granulat i naturen, noe som tilsvarer 166.000 bildekk. Vi har laget en løsning som sikrer helhetlig og bærekraftig håndtering for utslitt kunstgress.

Tema:
Sted
Norge, Trøndelag
Areal:
Status:
Rapport sluttført
Material:
Plast, gummi
Oppdragsgiver:
Trøndelag fylkeskommune
Samarbeidspartner:
Tin. Uno, Norwegian Trash, Noprec

I punkt 1.5 & 2.5 kommer vi med løsningsforslag, som sikrer at kunstgresset ikke havner på avveie, samtidig som den økonomiske og moralske byrden fordeles rettferdig på hele næringskjeden.

Info

Kontaktperson
Bengt M. S. Carlson
Byplanlegger, partner & daglig leder Nomad
Team
Miljøambisjoner
Dokumenter
Kunsten å skape merverdi

1700 baner

Kunstgress er den nest største kilden til spredning av mikroplast i Norge. Hvert år havner mer enn 1.500 tonn gummi-granulat i naturen, noe som tilsvarer 166.000 bildekk. Vi har laget en løsning som sikrer helhetlig og bærekraftig håndtering for utslitt kunstgress.

I punkt 1.5 & 2.5 kommer vi med løsningsforslag, som sikrer at kunstgresset ikke havner på avveie, samtidig som den økonomiske og moralske byrden fordeles rettferdig på hele næringskjeden.

Kunstgressbanens korte levetid (7 – 9 år) har endret folks holdninger til kunstgress. Fra å gjøre fotballen til en helårs idrett og berike breddeidretten, til å utgjøre en miljøtrussel for samfunnet. Vi foreslår en incentiv- og panteordning, som sees i sammenheng med sporing av kunstgress-avfallets opphav, etter prinsipper fra blockchain-teknologi.

Sporingen legger opp til en mer rettferdig kostnads- og fortjeneste-fordeling blant aktørene som er involvert i næringskjeden. Regningen, og den moralske byrden, deles på flere aktører.

I samarbeid med Norwegian Trash, Tin.uno og Noprec har Nomad, som ett av seks team, deltatt i Trøndelag fylkeskommunes designkonkurranse om å "[...] skape en sirkulær løsning for håndtering av brukt kunstgress."

Årlig skiftes det ut ca. 80 kunstgressbaner i Norge. Dette tilsvarer 8.000 tonn gummi og 1.600 tonn plastavfall. Avfallet utgjør bare en brøkdel (0.13/0.006 ratio) av den totale kapasiteten som eksisterer i landet.

Likevel har bane-eiere tydd til utenlandske aktører for å resirkulere/gjenvinne kunstgress. Ifølge en kilde i bransjen, omtaler de seg selv – og andre – som både trege og konservative. Det er ingen incentiver eller vilje for å endre vante veier.

Teamet utviklet piloten “modulære gummi-fliser” for å demonstrere hvordan vårt tankegods kan anvendes i praksis.

Piloten svarer til et bredt spekter av utfordringer som skalerbarhet, økonomi, markedsføring, kunnskapsformidling, kultur-dannelse, politikk, juss og etikk. Gummi-flisen er et tenkt resultat som kan forankres lokalt i samarbeid med ulike aktører. Gummi-flisen er allsidig og skalerbar.  

En kunstgressbane består også av 5/6 gummi, derfor er fliser av gummi (opptil 90 %) av høy relevans. I valg av utforming, farge og omfang så har vi tatt for oss Bodø som styrende studie for endelig produkt. Det er en by der lokal stolthet og engasjement knyttet til fotball er stort. Her brukes byens felles referanse i fotballen for å selge fortellingen om grønn, re-industrialisering av Norge. Dermed tar vårt forslag en poetisk vending – vi gjør bot for kunstgressets synder gjennom fotballen selv.

Info

Prosjektleder
Bengt M. S. Carlson
Byplanlegger, partner & daglig leder Nomad
Team:
Miljøambisjoner:
Dokumenter
Kunsten å skape merverdi
Tema:
Bolig
Urbanisme, by- og stedsutvikling, sentrumsfortetting
Kultur
Næring og industri
Næring og industri
Sted:
Norge, Trøndelag
Areal:
Status:
Rapport sluttført
Oppdragsgiver:
Trøndelag fylkeskommune
Material:
Plast, gummi
Samarbeidspartner:
Tin. Uno, Norwegian Trash, Noprec
Next
Previous
No items found.

1700 baner

Kunstgress er den nest største kilden til spredning av mikroplast i Norge. Hvert år havner mer enn 1.500 tonn gummi-granulat i naturen, noe som tilsvarer 166.000 bildekk. Vi har laget en løsning som sikrer helhetlig og bærekraftig håndtering for utslitt kunstgress.

Sted:
Norge, Trøndelag
Areal
Status:
Rapport sluttført
Oppdragsgiver:
Trøndelag fylkeskommune
Material:
Plast, gummi

1700 baner

Kunstgress er den nest største kilden til spredning av mikroplast i Norge. Hvert år havner mer enn 1.500 tonn gummi-granulat i naturen, noe som tilsvarer 166.000 bildekk. Vi har laget en løsning som sikrer helhetlig og bærekraftig håndtering for utslitt kunstgress.

I punkt 1.5 & 2.5 kommer vi med løsningsforslag, som sikrer at kunstgresset ikke havner på avveie, samtidig som den økonomiske og moralske byrden fordeles rettferdig på hele næringskjeden.

Kunstgressbanens korte levetid (7 – 9 år) har endret folks holdninger til kunstgress. Fra å gjøre fotballen til en helårs idrett og berike breddeidretten, til å utgjøre en miljøtrussel for samfunnet. Vi foreslår en incentiv- og panteordning, som sees i sammenheng med sporing av kunstgress-avfallets opphav, etter prinsipper fra blockchain-teknologi.

Sporingen legger opp til en mer rettferdig kostnads- og fortjeneste-fordeling blant aktørene som er involvert i næringskjeden. Regningen, og den moralske byrden, deles på flere aktører.

I samarbeid med Norwegian Trash, Tin.uno og Noprec har Nomad, som ett av seks team, deltatt i Trøndelag fylkeskommunes designkonkurranse om å "[...] skape en sirkulær løsning for håndtering av brukt kunstgress."

Årlig skiftes det ut ca. 80 kunstgressbaner i Norge. Dette tilsvarer 8.000 tonn gummi og 1.600 tonn plastavfall. Avfallet utgjør bare en brøkdel (0.13/0.006 ratio) av den totale kapasiteten som eksisterer i landet.

Likevel har bane-eiere tydd til utenlandske aktører for å resirkulere/gjenvinne kunstgress. Ifølge en kilde i bransjen, omtaler de seg selv – og andre – som både trege og konservative. Det er ingen incentiver eller vilje for å endre vante veier.

Teamet utviklet piloten “modulære gummi-fliser” for å demonstrere hvordan vårt tankegods kan anvendes i praksis.

Piloten svarer til et bredt spekter av utfordringer som skalerbarhet, økonomi, markedsføring, kunnskapsformidling, kultur-dannelse, politikk, juss og etikk. Gummi-flisen er et tenkt resultat som kan forankres lokalt i samarbeid med ulike aktører. Gummi-flisen er allsidig og skalerbar.  

En kunstgressbane består også av 5/6 gummi, derfor er fliser av gummi (opptil 90 %) av høy relevans. I valg av utforming, farge og omfang så har vi tatt for oss Bodø som styrende studie for endelig produkt. Det er en by der lokal stolthet og engasjement knyttet til fotball er stort. Her brukes byens felles referanse i fotballen for å selge fortellingen om grønn, re-industrialisering av Norge. Dermed tar vårt forslag en poetisk vending – vi gjør bot for kunstgressets synder gjennom fotballen selv.

Info

Prosjektleder:
Bengt M. S. Carlson
Byplanlegger, partner & daglig leder Nomad
Team:
Miljøambisjoner:
Dokumenter
Dokumentnavn explain to you mistaken
Tema:
Næring og industri
No items found.
Sted:
Norge, Trøndelag
Areal:
Status:
Rapport sluttført
Oppdragsgiver:
Trøndelag fylkeskommune
Material
Plast, gummi
Samarbeidspartner:
Tin. Uno, Norwegian Trash, Noprec