I punkt 1.5 & 2.5 kommer vi med løsningsforslag, som sikrer at kunstgresset ikke havner på avveie, samtidig som den økonomiske og moralske byrden fordeles rettferdig på hele næringskjeden.
Kunstgress er den nest største kilden til spredning av mikroplast i Norge. Hvert år havner mer enn 1.500 tonn gummi-granulat i naturen, noe som tilsvarer 166.000 bildekk. Vi har laget en løsning som sikrer helhetlig og bærekraftig håndtering for utslitt kunstgress.
I punkt 1.5 & 2.5 kommer vi med løsningsforslag, som sikrer at kunstgresset ikke havner på avveie, samtidig som den økonomiske og moralske byrden fordeles rettferdig på hele næringskjeden.
Kunstgress er den nest største kilden til spredning av mikroplast i Norge. Hvert år havner mer enn 1.500 tonn gummi-granulat i naturen, noe som tilsvarer 166.000 bildekk. Vi har laget en løsning som sikrer helhetlig og bærekraftig håndtering for utslitt kunstgress.
Kunstgressbanens korte levetid (7 – 9 år) har endret folks holdninger til kunstgress. Fra å gjøre fotballen til en helårs idrett og berike breddeidretten, til å utgjøre en miljøtrussel for samfunnet. Vi foreslår en incentiv- og panteordning, som sees i sammenheng med sporing av kunstgress-avfallets opphav, etter prinsipper fra blockchain-teknologi.
Sporingen legger opp til en mer rettferdig kostnads- og fortjeneste-fordeling blant aktørene som er involvert i næringskjeden. Regningen, og den moralske byrden, deles på flere aktører.
I samarbeid med Norwegian Trash, Tin.uno og Noprec har Nomad, som ett av seks team, deltatt i Trøndelag fylkeskommunes designkonkurranse om å "[...] skape en sirkulær løsning for håndtering av brukt kunstgress."
Årlig skiftes det ut ca. 80 kunstgressbaner i Norge. Dette tilsvarer 8.000 tonn gummi og 1.600 tonn plastavfall. Avfallet utgjør bare en brøkdel (0.13/0.006 ratio) av den totale kapasiteten som eksisterer i landet.
Likevel har bane-eiere tydd til utenlandske aktører for å resirkulere/gjenvinne kunstgress. Ifølge en kilde i bransjen, omtaler de seg selv – og andre – som både trege og konservative. Det er ingen incentiver eller vilje for å endre vante veier.
Teamet utviklet piloten “modulære gummi-fliser” for å demonstrere hvordan vårt tankegods kan anvendes i praksis.
Piloten svarer til et bredt spekter av utfordringer som skalerbarhet, økonomi, markedsføring, kunnskapsformidling, kultur-dannelse, politikk, juss og etikk. Gummi-flisen er et tenkt resultat som kan forankres lokalt i samarbeid med ulike aktører. Gummi-flisen er allsidig og skalerbar.
En kunstgressbane består også av 5/6 gummi, derfor er fliser av gummi (opptil 90 %) av høy relevans. I valg av utforming, farge og omfang så har vi tatt for oss Bodø som styrende studie for endelig produkt. Det er en by der lokal stolthet og engasjement knyttet til fotball er stort. Her brukes byens felles referanse i fotballen for å selge fortellingen om grønn, re-industrialisering av Norge. Dermed tar vårt forslag en poetisk vending – vi gjør bot for kunstgressets synder gjennom fotballen selv.
Kunstgress er den nest største kilden til spredning av mikroplast i Norge. Hvert år havner mer enn 1.500 tonn gummi-granulat i naturen, noe som tilsvarer 166.000 bildekk. Vi har laget en løsning som sikrer helhetlig og bærekraftig håndtering for utslitt kunstgress.
I punkt 1.5 & 2.5 kommer vi med løsningsforslag, som sikrer at kunstgresset ikke havner på avveie, samtidig som den økonomiske og moralske byrden fordeles rettferdig på hele næringskjeden.
Kunstgressbanens korte levetid (7 – 9 år) har endret folks holdninger til kunstgress. Fra å gjøre fotballen til en helårs idrett og berike breddeidretten, til å utgjøre en miljøtrussel for samfunnet. Vi foreslår en incentiv- og panteordning, som sees i sammenheng med sporing av kunstgress-avfallets opphav, etter prinsipper fra blockchain-teknologi.
Sporingen legger opp til en mer rettferdig kostnads- og fortjeneste-fordeling blant aktørene som er involvert i næringskjeden. Regningen, og den moralske byrden, deles på flere aktører.
I samarbeid med Norwegian Trash, Tin.uno og Noprec har Nomad, som ett av seks team, deltatt i Trøndelag fylkeskommunes designkonkurranse om å "[...] skape en sirkulær løsning for håndtering av brukt kunstgress."
Årlig skiftes det ut ca. 80 kunstgressbaner i Norge. Dette tilsvarer 8.000 tonn gummi og 1.600 tonn plastavfall. Avfallet utgjør bare en brøkdel (0.13/0.006 ratio) av den totale kapasiteten som eksisterer i landet.
Likevel har bane-eiere tydd til utenlandske aktører for å resirkulere/gjenvinne kunstgress. Ifølge en kilde i bransjen, omtaler de seg selv – og andre – som både trege og konservative. Det er ingen incentiver eller vilje for å endre vante veier.
Teamet utviklet piloten “modulære gummi-fliser” for å demonstrere hvordan vårt tankegods kan anvendes i praksis.
Piloten svarer til et bredt spekter av utfordringer som skalerbarhet, økonomi, markedsføring, kunnskapsformidling, kultur-dannelse, politikk, juss og etikk. Gummi-flisen er et tenkt resultat som kan forankres lokalt i samarbeid med ulike aktører. Gummi-flisen er allsidig og skalerbar.
En kunstgressbane består også av 5/6 gummi, derfor er fliser av gummi (opptil 90 %) av høy relevans. I valg av utforming, farge og omfang så har vi tatt for oss Bodø som styrende studie for endelig produkt. Det er en by der lokal stolthet og engasjement knyttet til fotball er stort. Her brukes byens felles referanse i fotballen for å selge fortellingen om grønn, re-industrialisering av Norge. Dermed tar vårt forslag en poetisk vending – vi gjør bot for kunstgressets synder gjennom fotballen selv.
Kunstgress er den nest største kilden til spredning av mikroplast i Norge. Hvert år havner mer enn 1.500 tonn gummi-granulat i naturen, noe som tilsvarer 166.000 bildekk. Vi har laget en løsning som sikrer helhetlig og bærekraftig håndtering for utslitt kunstgress.
Kunstgress er den nest største kilden til spredning av mikroplast i Norge. Hvert år havner mer enn 1.500 tonn gummi-granulat i naturen, noe som tilsvarer 166.000 bildekk. Vi har laget en løsning som sikrer helhetlig og bærekraftig håndtering for utslitt kunstgress.
I punkt 1.5 & 2.5 kommer vi med løsningsforslag, som sikrer at kunstgresset ikke havner på avveie, samtidig som den økonomiske og moralske byrden fordeles rettferdig på hele næringskjeden.
Kunstgressbanens korte levetid (7 – 9 år) har endret folks holdninger til kunstgress. Fra å gjøre fotballen til en helårs idrett og berike breddeidretten, til å utgjøre en miljøtrussel for samfunnet. Vi foreslår en incentiv- og panteordning, som sees i sammenheng med sporing av kunstgress-avfallets opphav, etter prinsipper fra blockchain-teknologi.
Sporingen legger opp til en mer rettferdig kostnads- og fortjeneste-fordeling blant aktørene som er involvert i næringskjeden. Regningen, og den moralske byrden, deles på flere aktører.
I samarbeid med Norwegian Trash, Tin.uno og Noprec har Nomad, som ett av seks team, deltatt i Trøndelag fylkeskommunes designkonkurranse om å "[...] skape en sirkulær løsning for håndtering av brukt kunstgress."
Årlig skiftes det ut ca. 80 kunstgressbaner i Norge. Dette tilsvarer 8.000 tonn gummi og 1.600 tonn plastavfall. Avfallet utgjør bare en brøkdel (0.13/0.006 ratio) av den totale kapasiteten som eksisterer i landet.
Likevel har bane-eiere tydd til utenlandske aktører for å resirkulere/gjenvinne kunstgress. Ifølge en kilde i bransjen, omtaler de seg selv – og andre – som både trege og konservative. Det er ingen incentiver eller vilje for å endre vante veier.
Teamet utviklet piloten “modulære gummi-fliser” for å demonstrere hvordan vårt tankegods kan anvendes i praksis.
Piloten svarer til et bredt spekter av utfordringer som skalerbarhet, økonomi, markedsføring, kunnskapsformidling, kultur-dannelse, politikk, juss og etikk. Gummi-flisen er et tenkt resultat som kan forankres lokalt i samarbeid med ulike aktører. Gummi-flisen er allsidig og skalerbar.
En kunstgressbane består også av 5/6 gummi, derfor er fliser av gummi (opptil 90 %) av høy relevans. I valg av utforming, farge og omfang så har vi tatt for oss Bodø som styrende studie for endelig produkt. Det er en by der lokal stolthet og engasjement knyttet til fotball er stort. Her brukes byens felles referanse i fotballen for å selge fortellingen om grønn, re-industrialisering av Norge. Dermed tar vårt forslag en poetisk vending – vi gjør bot for kunstgressets synder gjennom fotballen selv.
