Trosvikstranda

I tett samarbeid med Cityplan har Mad arkitekter utviklet en overordnet visjon for utviklingen av Trosvikstranda. Visjonen er basert på tre hovedprinsipper: 1. Trosvikstranda skal bli en sentrumsutvidelse, ikke en senterutvikling. Bydelen skal ha en god blanding av boliger, forretninger, servering og kulturtilbud, i en bydel som er tilrettelagt for myke trafikanter. 2. Kvartalsstrukturen fra 1870-tallet skal videreføres med en tydelig og finmasket gate- og byromstruktur. 3. Bebyggelsen skal ta opp i seg prinsippet med små fotavtrykk og variert arkitektur som bebyggelsen i Holmen-området og i sentrum, men likevel representere en ny tid i materialuttrykk og utnyttelse.

Tema:
Urbanisme og byutvikling
Sted
Fredrikstad
Areal:
47 000 m²
Status:
Pågående
Material:
Tegl
Oppdragsgiver:
Samarbeidspartner:
Cityplan

Bystrukturen blir finmasket og gatene smale på Trosvikstranda, men havnepromenaden blir bred og viderefører ambisjonene og karakteren som er utviklet langs kaifronten i sentrum. I tillegg skapes en serie med nye byrom i planområdet. Plassdannelsene er ikke store, men danner gode og ulike møteplasser i den tette bystrukturen. Hvert byrom er forsøkt optimalisert slik at solforhold og/eller kontakt med vannet skaper kvaliteter og attraktivitet. Det er lagt vekt på å legge til rette for bebyggelse med relativt små fotavtrykk, tilsvarende den tradisjonelle sentrumsbebyggelsen og bebyggelsen i Holmenområdet. Utnyttelsen er høyere, men korte fasadelengder og muligheter for å skape varierte fasadeuttrykk og mange utadrettede næringslokaler i alle førsteetasjer sikrer at området kan utvikles etter prinsipper som skaper levende og gode bymiljøer. Bebyggelsen vil ha varierte høyder for å unngå at området fremstår som monotont og massivt.

Illustrasjonsprosjektet viser et viktig prinsipp for den nye bebyggelsen på Trosvikstranda: Hver enkelt hus har sin egen karakter og sitt eget uttrykk, selv om materialbruk og arkitektoniske virkemidler er underlagt en palett som bidrar til å skape en helhetlig karakter. Tegl er tenkt som et hovedmateriale, men andre materialer vil benyttes for å styrke identitet og utrykk til de enkelte bygninger. Selv om de fleste 1.-etasjer vil få et utadrettet program/ næring, vil det bli en relativt høy andeler boliger på Trosvikstranda. Illustrasjonsprosjektet viser en ambisjon om at gaterom og plassdannelser ikke skal domineres av store utenpåhengte balkonger, men heller integreres i bebyggelsen. De varierte bygningshøydene legger til rette for at det kan skapes takterrasser og takhaver på store deler av bebyggelsen, noe som gir beboerne gode uteoppholdsarealer i en bydel hvor det attraktive bygulvet nesten i sin helhet blir offentlig tilgjengelig.

Info

Kontaktperson
Kurt Singstad
Arkitekt mnal & partner
Team
Emil Pira, Alice Snorradottir, Øyvind Johnsen, Karoline Kolstad Heen, Kurt Singstad
Bildekredittering
Miljøambisjoner
Dokumenter
Dokumenter

Trosvikstranda

I tett samarbeid med Cityplan har Mad arkitekter utviklet en overordnet visjon for utviklingen av Trosvikstranda. Visjonen er basert på tre hovedprinsipper: 1. Trosvikstranda skal bli en sentrumsutvidelse, ikke en senterutvikling. Bydelen skal ha en god blanding av boliger, forretninger, servering og kulturtilbud, i en bydel som er tilrettelagt for myke trafikanter. 2. Kvartalsstrukturen fra 1870-tallet skal videreføres med en tydelig og finmasket gate- og byromstruktur. 3. Bebyggelsen skal ta opp i seg prinsippet med små fotavtrykk og variert arkitektur som bebyggelsen i Holmen-området og i sentrum, men likevel representere en ny tid i materialuttrykk og utnyttelse.

Tema:
Urbanisme og byutvikling
Sted
Fredrikstad
Areal:
47 000 m²
Status:
Pågående
Material:
Tegl
Oppdragsgiver:
Samarbeidspartner:
Cityplan

Info

Kontaktperson
Kurt Singstad
Arkitekt mnal & partner
Team
Emil Pira, Alice Snorradottir, Øyvind Johnsen, Karoline Kolstad Heen, Kurt Singstad
Miljøambisjoner

Trosvikstranda

I tett samarbeid med Cityplan har Mad arkitekter utviklet en overordnet visjon for utviklingen av Trosvikstranda. Visjonen er basert på tre hovedprinsipper: 1. Trosvikstranda skal bli en sentrumsutvidelse, ikke en senterutvikling. Bydelen skal ha en god blanding av boliger, forretninger, servering og kulturtilbud, i en bydel som er tilrettelagt for myke trafikanter. 2. Kvartalsstrukturen fra 1870-tallet skal videreføres med en tydelig og finmasket gate- og byromstruktur. 3. Bebyggelsen skal ta opp i seg prinsippet med små fotavtrykk og variert arkitektur som bebyggelsen i Holmen-området og i sentrum, men likevel representere en ny tid i materialuttrykk og utnyttelse.

Bystrukturen blir finmasket og gatene smale på Trosvikstranda, men havnepromenaden blir bred og viderefører ambisjonene og karakteren som er utviklet langs kaifronten i sentrum. I tillegg skapes en serie med nye byrom i planområdet. Plassdannelsene er ikke store, men danner gode og ulike møteplasser i den tette bystrukturen. Hvert byrom er forsøkt optimalisert slik at solforhold og/eller kontakt med vannet skaper kvaliteter og attraktivitet. Det er lagt vekt på å legge til rette for bebyggelse med relativt små fotavtrykk, tilsvarende den tradisjonelle sentrumsbebyggelsen og bebyggelsen i Holmenområdet. Utnyttelsen er høyere, men korte fasadelengder og muligheter for å skape varierte fasadeuttrykk og mange utadrettede næringslokaler i alle førsteetasjer sikrer at området kan utvikles etter prinsipper som skaper levende og gode bymiljøer. Bebyggelsen vil ha varierte høyder for å unngå at området fremstår som monotont og massivt.

Illustrasjonsprosjektet viser et viktig prinsipp for den nye bebyggelsen på Trosvikstranda: Hver enkelt hus har sin egen karakter og sitt eget uttrykk, selv om materialbruk og arkitektoniske virkemidler er underlagt en palett som bidrar til å skape en helhetlig karakter. Tegl er tenkt som et hovedmateriale, men andre materialer vil benyttes for å styrke identitet og utrykk til de enkelte bygninger. Selv om de fleste 1.-etasjer vil få et utadrettet program/ næring, vil det bli en relativt høy andeler boliger på Trosvikstranda. Illustrasjonsprosjektet viser en ambisjon om at gaterom og plassdannelser ikke skal domineres av store utenpåhengte balkonger, men heller integreres i bebyggelsen. De varierte bygningshøydene legger til rette for at det kan skapes takterrasser og takhaver på store deler av bebyggelsen, noe som gir beboerne gode uteoppholdsarealer i en bydel hvor det attraktive bygulvet nesten i sin helhet blir offentlig tilgjengelig.

Info

Prosjektleder
Kurt Singstad
Arkitekt mnal & partner
Team:
Emil Pira, Alice Snorradottir, Øyvind Johnsen, Karoline Kolstad Heen, Kurt Singstad
Miljøambisjoner:
Dokumenter
Tema:
Bolig
Urbanisme, by- og stedsutvikling, sentrumsfortetting
Kultur
Næring og industri
Næring og industri
Sted:
Fredrikstad
Areal:
47 000 m²
Status:
Pågående
Oppdragsgiver:
Material:
Tegl
Samarbeidspartner:
Cityplan
Next
Previous
No items found.

Trosvikstranda

I tett samarbeid med Cityplan har Mad arkitekter utviklet en overordnet visjon for utviklingen av Trosvikstranda. Visjonen er basert på tre hovedprinsipper: 1. Trosvikstranda skal bli en sentrumsutvidelse, ikke en senterutvikling. Bydelen skal ha en god blanding av boliger, forretninger, servering og kulturtilbud, i en bydel som er tilrettelagt for myke trafikanter. 2. Kvartalsstrukturen fra 1870-tallet skal videreføres med en tydelig og finmasket gate- og byromstruktur. 3. Bebyggelsen skal ta opp i seg prinsippet med små fotavtrykk og variert arkitektur som bebyggelsen i Holmen-området og i sentrum, men likevel representere en ny tid i materialuttrykk og utnyttelse.

Sted:
Fredrikstad
Areal
47 000 m²
Status:
Pågående
Oppdragsgiver:
Material:
Tegl

Trosvikstranda

I tett samarbeid med Cityplan har Mad arkitekter utviklet en overordnet visjon for utviklingen av Trosvikstranda. Visjonen er basert på tre hovedprinsipper: 1. Trosvikstranda skal bli en sentrumsutvidelse, ikke en senterutvikling. Bydelen skal ha en god blanding av boliger, forretninger, servering og kulturtilbud, i en bydel som er tilrettelagt for myke trafikanter. 2. Kvartalsstrukturen fra 1870-tallet skal videreføres med en tydelig og finmasket gate- og byromstruktur. 3. Bebyggelsen skal ta opp i seg prinsippet med små fotavtrykk og variert arkitektur som bebyggelsen i Holmen-området og i sentrum, men likevel representere en ny tid i materialuttrykk og utnyttelse.

Bystrukturen blir finmasket og gatene smale på Trosvikstranda, men havnepromenaden blir bred og viderefører ambisjonene og karakteren som er utviklet langs kaifronten i sentrum. I tillegg skapes en serie med nye byrom i planområdet. Plassdannelsene er ikke store, men danner gode og ulike møteplasser i den tette bystrukturen. Hvert byrom er forsøkt optimalisert slik at solforhold og/eller kontakt med vannet skaper kvaliteter og attraktivitet. Det er lagt vekt på å legge til rette for bebyggelse med relativt små fotavtrykk, tilsvarende den tradisjonelle sentrumsbebyggelsen og bebyggelsen i Holmenområdet. Utnyttelsen er høyere, men korte fasadelengder og muligheter for å skape varierte fasadeuttrykk og mange utadrettede næringslokaler i alle førsteetasjer sikrer at området kan utvikles etter prinsipper som skaper levende og gode bymiljøer. Bebyggelsen vil ha varierte høyder for å unngå at området fremstår som monotont og massivt.

Illustrasjonsprosjektet viser et viktig prinsipp for den nye bebyggelsen på Trosvikstranda: Hver enkelt hus har sin egen karakter og sitt eget uttrykk, selv om materialbruk og arkitektoniske virkemidler er underlagt en palett som bidrar til å skape en helhetlig karakter. Tegl er tenkt som et hovedmateriale, men andre materialer vil benyttes for å styrke identitet og utrykk til de enkelte bygninger. Selv om de fleste 1.-etasjer vil få et utadrettet program/ næring, vil det bli en relativt høy andeler boliger på Trosvikstranda. Illustrasjonsprosjektet viser en ambisjon om at gaterom og plassdannelser ikke skal domineres av store utenpåhengte balkonger, men heller integreres i bebyggelsen. De varierte bygningshøydene legger til rette for at det kan skapes takterrasser og takhaver på store deler av bebyggelsen, noe som gir beboerne gode uteoppholdsarealer i en bydel hvor det attraktive bygulvet nesten i sin helhet blir offentlig tilgjengelig.

Info

Kontaktperson:
Kurt Singstad
Arkitekt mnal & partner
Team:
Emil Pira, Alice Snorradottir, Øyvind Johnsen, Karoline Kolstad Heen, Kurt Singstad
Miljøambisjoner:
Dokumenter
Dokumentnavn explain to you mistaken
Tema:
Næring og industri
Urbanisme og byutvikling
Sted:
Fredrikstad
Areal:
47 000 m²
Status:
Pågående
Oppdragsgiver:
Material
Tegl
Bildekredittering:
Samarbeidspartner:
Cityplan